Veien til ekte leik

Ekte leik er en form for fri og spontan lek som springer ut fra barnas egne initiativer og forutsetninger, uten voksenstyring eller faste regler. Denne leken er miljøavhengig og sosial, der barna selv tar ansvar for organisering, skaper egne regler og tilpasser leken etter deltakernes ulike ferdighetsnivåer. Slik fremmer ekte leik motorisk utvikling, kreativitet og sosial interaksjon. Den gir barn muligheten til å utforske og uttrykke seg fysisk på en måte som oppleves meningsfull. Ekte leik tilpasser seg kontinuerlig etter miljøet og gruppens dynamikk.

For at den frie, spontane bevegelsesleiken, skal kunne utfolde seg er den avhengig av et stimulerende miljø. Forventningene til at skolene skulle utvikle slike miljø, har derfor vært klare. I dag har vi stor kunnskap om de kvaliteter et slikt miljø må ha. De fleste vil skrive under på at naturen er barnas beste leikeplass. Derfor er det viktig å sikre barns tilgang på naturområder i et samfunn som stadig fortetter, og hvor økonomiske interesser står opp mot barn og unges interesser. Men vi må også utnytte den kunnskapen vi har til å utvikle og forsterke mer urbane arealer slik at de gir plass for barn og unges egen bevegelseskultur.

 Et slikt miljø kan være jungelleik er en samhandlingsarena preget av stort mangfold hvor barna får bruke det meste av sine sansemotoriske evner. Barna får ved siden av balanseutfordringer, i særlig grad møte utfordringer som stiller krav til reaksjonsevne med utgangspunkt i henge-, slenge- og klatrebevegelser. Miljøet tilrettelegges slik at det i stigende grad stiller krav til mestring og dermed sanseintegrasjon. Sosialisering finner sted gjennom interaksjon og gjennom diskusjon om regler. Enighet om hva som skal brukes og ikke brukes i miljøet fremmer variasjon i interaksjon og stimulerer til diskusjon og kompromisser. I en aldersgruppe på ti år står barna på vidt forskjellige nivå, både sosialt og bevegelsesmessig. Derfor er det viktig at den populære jungelleiken kan tilrettelegges i forskjellige vanskelighetsgrader.

Pionerprosjektet som startet på 1980-tallet i Volda, ledet av Asbjørn Flemmen, Tom Jambor og lokale initiativtakere, har vært et banebrytende arbeid for å utvikle aktivitets- og nærmiljøanlegg som fremmer ekte leik, sosial samhandling og motorisk utvikling. Gjennom bygging av jungelanlegg som utnytter naturlige elementer som trær, tau og brukte materialer, ble det skapt utfordrende og stimulerende bevegelsesmiljøer for barn.

Prosjektet ble gjennomført gjennom dugnadsarbeid og samarbeid med lokale foreldre, som en del av et større pedagogisk arbeid for å bevisstgjøre betydningen av fysisk lek i barns utvikling. Dette pionerarbeidet har hatt stor innvirkning både lokalt og nasjonalt, og flere av anleggene som ble bygget i etterkant har fortsatt stor verdi og er i aktiv bruk i dag. Gjennom innovative løsninger og en visjon om å gi barna både spenning og trygghet, har prosjektet satt standarden for hvordan aktivitetsanlegg kan bidra til barns fysiske og sosiale utvikling.